|
Romerske legionærer var de første masseturistene i byen, opptil 10.000 kunne oppholde seg samtidig i byen etter å ha vendt tilbake fra krigstokt i datidens Europa. De små trange gatene er i dag nesten identiske som for tusener av år siden, og fører alltid til en eller annen kulturattraksjon eller til den uberørte naturen i omgivelsene.
De første kolonistene på øya Krk var av Ilyrisk slekt, etterfulgt av grekere. Kroatene bosatte seg i området allerede i det 6. århundre og utgjorde majoriteten av befolkningen. Romanerne tok kontroll over området i det 9. århundre. Kristendommen nådde tidlig øya, et bispedømme ble etablert i det 5. århundre. Kroatene bebodde øya i familiegrupper som levde i borger spredt utover på øya, noe som resulterte i et mangfold av chakaviske dialekter, kjent som "cha", "che", "cho", og "tza".
I slutten av 1200-tallet kom en mektig familie til øya kjent som Frankopanerne, og som utviklet seg til en av de mektigste i Europa. Opprinnelsen kan spores til Vrbnik, hvor de spredde makt og territorier til fastlandet; Trsat, Bakar, Kraljevica, Crikvenica, Novi Vinodolski, Otocac og Brinje. På høyden av sin maktperiode besatte de territorier like store som som halve dagens Kroatia. Noen fra den Frankopanske grevefamilien ble statholdere (Ban) med mektig politisk innflytelse. Den første nevnte Frankopan var Dujam I (118 e.kr.) og den siste Fran Krsto som ble henrettet i 1671 etter ordre fra keiser og konge Leopold Habsburg. Øya kom inn under venetiansk herredømme i 1480 som den siste av de Adriatiske øyene som falt under den Frankopanske regjeringen.
Etter fallet til den Frankopanske familien i det 15. århundre kom Krk under mange forskjellige regjeringer; venetiansk, ungarsk-østerrisk, italiensk, tysk og jugoslavisk. Etter fem århundrer er Krk igjen en del av Kroatia.
|
