De slavisk kroatene kom på 600-tallet og grunnla et kongedømme ved Adriaterhavet. Høydepunktet for det kroatiske middelalderriket var fra 800-1000 tallet. I begynnelsen av 1100-tallet kom Kroatia i union med Ungarn og var under ungarsk herredømme helt fram til første verdenskrig. Etter at Ungarn kom under Østerrike på 1500-tallet var også Kroatia-Slavonia en del av det habsburgske rike, men med et visst selvstyre. Dalmatia var lenge under Venezia, men kom etter hvert under Østerrike. Etter 1867 tilhørte Kroatia den ungarske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.
På begynnelsen av 1800-tallet våknet kroatene til nasjonal bevissthet. De kjempet for å bruke sitt eget språk og utvikle sin egen kultur. De ville ha større selvstyre innenfor Østerrike-Ungarn, og noen ønsket også et nærmere samarbeid med Serbia og Montenegro, som var selvstendige stater før første verdenskrig. Da Østerrike-Ungarn falt sammen i 1918, gikk kroatene inn i den nye sydslaviske staten, "kongedømme av serbere, kroatere og slovenere". Men denne staten ble mye mer serbisk-dominert enn kroatene hadde tenkt seg. I 1929 innførte den serbiske kongen diktatur, og staten fikk navnet Jugoslavia.
