Det økonomisk viktigste området er det flate og fruktbare nordøstlige Slavonia. Jordbruk har tradisjonelt vært Kroatias viktigste næringsvei. Det dyrkes særlig mais, hvete, poteter og sukkerrør, ved kysten også vin, fiken og frukt. Husdyrhold er betydelig, med oppdrett av storfe, svin og fjærkre. Kysten har betydelig turisttrafikk, med flere kjente feriesteder. Industrien omfatter bl.a. skipsbygging, aluminiumsindustri, jern- og stålindustri, kjemisk industri, tekstilindustri og omfattende maskin og elektroteknisk industri.

Republikken Kroatia er bare 1/6 av Norge i utstrekning, men har flere innbyggere. Mens det i Norge bor ca. 11 innbyggere pr. kvadratkm, er tallet i Kroatia 84.

Geografisk består Kroatia av flere deler med svært ulikt preg. Slavonia er det rike jordbrukslandet mellom elvene Sava og Drava (grenseelver til hhv. Bosnia og Ungarn). Her finnes det også oljeforekomster som gjør Kroatia stort sett selvforsynt med olje. Det sentrale Kroatia er området rundt Zagreb. Andre viktige byer her er Varazdin og Sisak. Dette er stort sett et fruktbart område, mens fjellområdene i sør er mer karrige. Den tredje regionen er Kroatias Adriaterhavkyst, som er 1700 km lang. Lengst i nord, mot grensen til Slovenia ligger IstrIa-halvøya med Pula som største by. Rijeka er den viktigste havnebyen.

Den lange Dalmatia-kysten ligner på den norske med sin uendelighet av øyer, fjorder og bukter. Dette er et ferieparadis, og turisttrafikken har vært en av de viktigste næringsveiene i Kroatia. De mest kjente byene er Zadar, Sibenik og Dubrovnik. Like innenfor kysten reiser en mektig fjellkjede seg der bare en smal stripe egner seg for jordbruk. Vegetasjonen er til gjengjeld subtropisk, med vinmarker og olivenlunder.

 TILBAKE